Vardestopp

EIN SAMTALE MED NATUREN To rasteplassar på Hardangervidda

Landskapsarkitekt:
Bjørbekk & Lindheim AS
Fullført:
2025
Rastemøbler i betong med utsikt til innsjøen Ørteren.
Rasteplassen er inspirert av dei organiske formene på Hardangervidda. Foto: Per Finborud, Statens vegvesen

Fordjupa i Hardangervidda sine uendelege vidder, der geologiske prosessar og naturkreftene – vatn, is og vind – har forma landskapet gjennom over 500 millionar år, er dette prosjektet ein stille gest – ein invitasjon til å stogge, lytte og kjenne at ein høyrer til. I staden for å tvinge seg på, eksisterer det i samspel med naturen, lyttande til rytmane i eit landskap delt av menneske, plantar og tallause dyreartar.

I Noregs største nasjonalpark, der villmarka strekkjer seg mot horisonten, utforskar vi den skjøre balansen mellom menneskeleg nærvær og det urørte – mellom inngrep og varsemd. 

Prosjektet reflekterer over Hardangervidda sitt landskap og den sterke bindinga til natur, kunst og kulturarv – ein arv som framleis ber ein sterk resonans med det naturlege miljøet. Det hentar inspirasjon frå dei stemningsfulle måleria til Johan Christian Dahl (1788–1857), ein pioner innan norsk romantikk og den første store tolkaren av norske landskap, og frå dei vakre tekstane til Olav H. Hauge (1908–1994), den anerkjende diktaren frå Ulvik i Hardanger, der diktinga – djupt forankra i norsk natur – ser naturen som ein spegel for menneskelege kjensler og erfaringar.

Konseptet

I kjernen av vårt forslag ligg omgrepet «La Vere». Inspirert av djup respekt for naturen, representerer dette ei tilnærming prega av varsemd og audmjukskap. I si kjerne handlar det om å prioritere alle livsformer sine behov – dei som er avhengige av ressursane i Hardangervidda nasjonalpark – gjennom eit nøkternt prosjekt, i meiningsfull samtale med naturen. Hovudmålet er å minimere menneskeleg påverknad, ved å etablere ein ny rasteplass innanfor ramma av eksisterande parkeringsområde og samstundes redusere uregulert ferdsel gjennom landskapet. 

Utforminga

Prosjektet foreslår ein ny overgang – eit organisk element som saumlaust sameinar menneskeskapt infrastruktur med den urørte villmarka, og skapar ein varsam og respektfull overgang. Elementet er inspirert av dei organiske formene på Hardangervidda – elvane sine slyngande løp, landskapet si fascinerande morfologi og innsjøane sine unike former. Ein ny, flytande kant som mjuknar overgangen til villmarka og omfamnar landskapet sine naturlege kurver med eleganse og omsorg.

Resultatet

Prosjektet er tufta på ei respektfull og audmjuk tilnærming til naturen – særskilt i det sårbare området som nasjonalparken utgjer. I staden for å utvide med nye fasilitetar, fleire parkeringsplassar, større rasteområde og nye stiar gjennom urørt terreng, valde vi å arbeide med det som allereie fanst – å avgrense heller enn å tilføre.

Vidda krev eit audmjukt blikk.
Det inviterer oss til å lytte, til å stogge – og til å bry oss.
Og kanskje, i Hardangerviddas stille, minner det oss om at vi og er ein del av naturen.

Til Vardestopp

Ørteren

EIN SAMTALE MED NATUREN To rasteplassar på Hardangervidda

Landskapsarkitekt:
Bjørbekk & Lindheim AS
Fullført:
2025
Luftfoto av parkeringsplass med fire biler i fjellandskap.
Ørteren rasteplass. Målet er å minimere menneskeleg påverknad ved å etablere ein ny rasteplass innanfor ramma av eksisterande parkeringsområde. Foto: Frid-Jorunn Stabell, Statens vegvesen

Fordjupa i Hardangervidda sine uendelege vidder, der geologiske prosessar og naturkreftene – vatn, is og vind – har forma landskapet gjennom over 500 millionar år, er dette prosjektet ein stille gest – ein invitasjon til å stogge, lytte og kjenne at ein høyrer til. I staden for å tvinge seg på, eksisterer det i samspel med naturen, lyttande til rytmane i eit landskap delt av menneske, plantar og tallause dyreartar.

I Noregs største nasjonalpark, der villmarka strekkjer seg mot horisonten, utforskar vi den skjøre balansen mellom menneskeleg nærvær og det urørte – mellom inngrep og varsemd. 

Prosjektet reflekterer over Hardangervidda sitt landskap og den sterke bindinga til natur, kunst og kulturarv – ein arv som framleis ber ein sterk resonans med det naturlege miljøet. Det hentar inspirasjon frå dei stemningsfulle måleria til Johan Christian Dahl (1788–1857), ein pioner innan norsk romantikk og den første store tolkaren av norske landskap, og frå dei vakre tekstane til Olav H. Hauge (1908–1994), den anerkjende diktaren frå Ulvik i Hardanger, der diktinga – djupt forankra i norsk natur – ser naturen som ein spegel for menneskelege kjensler og erfaringar.

Konseptet

I kjernen av vårt forslag ligg omgrepet «La Vere». Inspirert av djup respekt for naturen, representerer dette ei tilnærming prega av varsemd og audmjukskap. I si kjerne handlar det om å prioritere alle livsformer sine behov – dei som er avhengige av ressursane i Hardangervidda nasjonalpark – gjennom eit nøkternt prosjekt, i meiningsfull samtale med naturen. Hovudmålet er å minimere menneskeleg påverknad, ved å etablere ein ny rasteplass innanfor ramma av eksisterande parkeringsområde og samstundes redusere uregulert ferdsel gjennom landskapet. 

Utforminga

Prosjektet foreslår ein ny overgang – eit organisk element som saumlaust sameinar menneskeskapt infrastruktur med den urørte villmarka, og skapar ein varsam og respektfull overgang. Elementet er inspirert av dei organiske formene på Hardangervidda – elvane sine slyngande løp, landskapet si fascinerande morfologi og innsjøane sine unike former. Ein ny, flytande kant som mjuknar overgangen til villmarka og omfamnar landskapet sine naturlege kurver med eleganse og omsorg.

Resultatet

Prosjektet er tufta på ei respektfull og audmjuk tilnærming til naturen – særskilt i det sårbare området som nasjonalparken utgjer. I staden for å utvide med nye fasilitetar, fleire parkeringsplassar, større rasteområde og nye stiar gjennom urørt terreng, valde vi å arbeide med det som allereie fanst – å avgrense heller enn å tilføre.

Vidda krev eit audmjukt blikk.
Det inviterer oss til å lytte, til å stogge – og til å bry oss.
Og kanskje, i Hardangerviddas stille, minner det oss om at vi og er ein del av naturen.

Til Ørteren